Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø.

Naturlige radioaktive stoffer som uran, finnes i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Når uran henfaller, dannes nye radioaktive stoffer, deriblant radium og radon. Radon er en edelgass og har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Det fører til at radon lett unnslipper materialer og frigjøres til luft.

Radonkonsentrasjon i luft benevnes med enheten becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3), og i vann med becquerel per liter vann (Bq/l, eventuelt kBq/m3).

Radioaktive stoffer er ikke stabile, og vil sende ut energi i form av stråling samtidig som nye stoffer dannes. Denne prosessen kalles radioaktivt henfall eller nedbryting og kan ikke stoppes eller påvirkes. Én becquerel (Bq) er definert som ett henfall per sekund.

Byggets konstruksjon, ventilasjon, geologiske forhold, og klima er typiske faktorer som spiller inn på radonnivåene i Norge. Om bygningen ikke er tett mot byggegrunn, kan radonholdig jordluft strømme inn og medføre forhøyede radonnivåer, Byggegrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs.

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

• Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
• Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
• Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3

Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.
Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; på jobb, på fritiden og hjemme i privat bolig.

Når radon er til stede i luft, dannes det kontinuerlig flere kortlivede radionuklider som kalles radondøtre. Både radon og radondøtrene avgir alfastråling og kan gi skader på levende celler slik at noen utvikler seg til kreftceller. Alfastråling stoppes lett i luft og trenger bl.a. ikke gjennom hudoverflaten, men ved innånding vil det kunne gi en økt risiko for utvikling av lungekreft. Stråledoser til andre organer enn ved opptak via lungene er svært små og kan neglisjeres.

Radon i vann kan være en årsak til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluft. En fjellbrønn er et tilnærmet lukket system hvor gassen slippes fri når du bruker vannet innendørs i for eksempel dusj og vaskemaskin. Dette kan gi økte radonnivåer i inneluften.

De høyeste radonkonsentrasjonene er funnet i Østfold, Vestfold, Aust-Agder og i Hordaland i områder med uranrike granitter og gneis.

Måling av radon i vann
Du bør måle radon i vann dersom:

• du har målt høye verdier i inneluften og har vann fra brønn
• du har borebrønn i fast fjell

Nye bygninger og tilbygg som oppføres bør ha så lave radonnivåer som praktisk mulig. Bygget må være tett mot grunnen slik at jordluft med radon ikke kan sive inn. Det må tilrettelegges for tiltak som kan aktiveres dersom man likevel skulle få radon inn i bygget. Sørg for at pukk og andre tilkjørte masser som plasseres under bygget, ikke inneholder for mye uran og radium. Dette kan være kilden til et radonproblem.

Alle nye bygninger skal ha radonforebyggende tiltak
Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til at alle nye bygninger som er beregnet for varig opphold, skal oppføres med radonforebyggende tiltak. I tillegg stiller forskriften krav om at nybygg skal ha et radonnivå i inneluft under 200 Bq/m3. Forskriftens fulle navn er forskrift om tekniske krav til byggverk.